Maracas Maracas er en hemmelig duo som lager hemmelig musikk. Det har de gjort siden 1995, og det har de tenkt å fortsette med en god stund til. Her følger en oppsummering av de første og aller hemmeligste årene. Maracas Maracas har gitt ut og tatt opp i det små, av og til under så trange kår at selv de involverte ikke har hørt det ferdige resultatet. Derfor er diskografien full av skyggespill, irrganger og usynlige søyler.
I desember 2002 ble dette forsøkt dokumenter med cd-boksen ”Contexts, concepts & Countercultures – The music of Maracas Maracas», bestående av to ep-er og en fullengder med obskurt materiale. Ep-ene ”Menlo Park” og ”Palo Alto” var nye av året, men var på mange måter retrospektive både i tematikk og uttrykk. Et unntak fantes dog, låten «Invented Soul, Shocked by Rock’n’Roll» fra «Palo Alto EP» pekte fremover mot en metamusikalsk sangsirkel som enda ikke er sluttet. (De øvrige låtene som inngår i denne er «Let Rock Rest», «Ha, Ha, It’s not Dada», samt bidraget på Beate Samleplate 1, «Art against R’n’B».) Samlingens bonus var cd-en ”The dark side of Maracas. Rarities, abnormalities and historical documentation” som favnet alle leveårene til duoen. Her fantes gjenhør med glemte låter, nye mikser og ikke-utgitte hemmeligheter. Tradisjonen tro ble utgivelsen distribuert i et fåtall eksemplarer til et nøye utvalgt publikum. Selv om distribusjonen var minimal, innebar samlingen et utvidelse av lytterskaren.
Tidligere utgivelser har stort sett forblitt godt bevarte hemmeligheter for den engre krets. I 1996 ble ep-en ”elektromotorische kreissäge” satt sammen. Et år senere ble denne utgivelsen fulgt opp med ”Voice for electronic based rock/pop-band”, som er Maracas Maracas sin aller største hemmelighet. Om noen vet hvor denne havnet, gi lyd fra dere. Disse utgivelsene representerte en musikalsk og tematisk søken i et ganske så utvidet popbås. På samme tid var de en teknisk øvelse for en duo som alltid har forsøkt å gjøre alt selv, mangelen på utstyr og innsikt skapte grunnlaget for en til tider ganske skrudd musikalsk verden. Tyske gloser, støy og skranglete gitarer blandet med skurrende elektronika og øredøvende elefanter bør det skapes myter ut av. I 1999 kom fullengderen ”Fast music for phones”, en utgivelse som pekte i retning av dagens popformat. Samtidig ble enkelte av de mest forvirrede innslagene fra de to tidligere utgivesene bevart. Flere absurde øvelser i sjangergymnastikk ble plassert etter de søteste popsnutter.